Fødsler og levealder
Hvor mange barn blir født, hvor lenge lever vi, og hvordan endrer aldersfordelingen seg? Fra fruktbarheten siden 1968, via levealder tilbake til 1820-tallet, til SSBs framskriving av befolkningen fram mot 2050.
Samlet fruktbarhetstall
Antall barn en kvinne vil få i løpet av livet dersom fruktbarheten i året holder seg. Den stiplede linjen ved 2,1 er nivået som over tid holder folketallet stabilt uten inn- og utvandring.
Fødte og døde per år
Antall levendefødte og døde i Norge hvert år siden 1951. Forskjellen er fødselsoverskuddet; i tillegg endres folketallet av inn- og utvandring.
Forventet levealder ved fødsel, siden 1821
Hvor mange år et nyfødt barn kan forvente å leve, med dødeligheten som gjaldt i perioden. Tiårsperioder fram til 1840-tallet, deretter femårsperioder; hvert punkt er plassert midt i sin periode.
Forventet gjenstående levetid ved 65 år
Hvor mange år en 65-åring i snitt har igjen å leve, etter kjønn, årlig siden 1986.
Andelen eldre, fram mot 2050
Andel av befolkningen som er 67–79 år og 80 år eller eldre, 1. januar hvert år. Heltrukket linje er registrert befolkning; stiplet linje er SSBs hovedalternativ for framskrivingen, som bygger på antakelser om fruktbarhet, levealder og innvandring.
| Alder | 2026 | 2050 (framskrevet) |
|---|---|---|
| 0–19 år | 1 238 634 | 1 224 826 |
| 20–66 år | 3 429 133 | 3 525 290 |
| 67–79 år | 674 694 | 854 393 |
| 80+ år | 284 939 | 591 350 |
Hva grafene viser — og ikke viser
- Fruktbarhetstallet er et periodemål: det beskriver året, ikke hvor mange barn kvinnene faktisk ender opp med over livet.
- Forventet levealder er beregnet med dødeligheten i perioden. Den er ikke en spådom om hvor lenge dagens nyfødte vil leve.
- Framskrivingen er SSBs hovedalternativ. SSB publiserer også alternativer med høyere og lavere fruktbarhet, levealder og innvandring.