Befolkning og arbeid
1. januar 2026 bodde det 4,21 millioner mennesker mellom 15 og 74 år i Norge. Hvor mange er i jobb, hvor jobber de, hvor mange jobber deltid, og hvor mange mottar uføretrygd eller AAP eller er arbeidsledige? Fordelingen, lag for lag, og hvordan den har endret seg.
Hvor er den arbeidsføre befolkningen?
Hver fargekategori er et lag av befolkningen 15–74 år. Hold over for tall. Ved å bytte år ser du hvordan fordelingen har beveget seg.
Sammensetning over tid (2018–2025)
Stablet område med samme kategorier som over, men gjennom årene. Hold over for konkrete tall. «Resten» er studenter, pensjonister 67–74 år og andre utenfor de målte ordningene.
Andel i jobb, kvinner og menn
Sysselsatte i prosent av befolkningen 15–74 år, måned for måned. Sesongjustert, fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Arbeidsledighet
Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken — alle 15–74 år og unge 15–24 år. Arbeidsledig i AKU betyr uten arbeid, har søkt arbeid de siste fire ukene og kan begynne innen to uker, uavhengig av om man er registrert hos NAV.
Andel i jobb etter alder
Sysselsatte i prosent av befolkningen i hver aldersgruppe, fjerde kvartal hvert år fra 2015 til 2025. Registerbasert, etter bosted. SSB oppgir at tallene fra 2015 bygger på nye datakilder (a-ordningen) og ikke kan sammenlignes med årene før.
Hvor folk jobber
Sysselsatte etter næring, fjerde kvartal 2025, med endring siden 2015 i parentes. Etter arbeidssted.
Andel kvinner i hver næring
Kvinner som andel av de sysselsatte i næringen, fjerde kvartal 2025. Den stiplede linjen er andelen kvinner blant alle sysselsatte.
Deltid
Andel av de sysselsatte som jobber deltid (under 37 timer i uka), kvinner og menn, årlig fra Arbeidskraftundersøkelsen. SSB la om Arbeidskraftundersøkelsen i 2021 og beregner deltid på en annen måte fra da av, så tallene før og etter 2021 er ikke direkte sammenlignbare.
Andel i jobb per kommune
Sysselsatte i prosent av befolkningen 15–74 år som bor i kommunen, fjerde kvartal. Mørkere = høyere andel. Velg år oppe; trykk på en kommune for utviklingen over tid.
Hva grafene viser — og ikke viser
- Grafene teller personer, ikke fulltidsekvivalenter. En som jobber deltid teller likt med en som jobber fullt.
- To kilder måler sysselsetting ulikt. AKU er en utvalgsundersøkelse som publiseres hver måned; de registerbaserte tallene (alder, næring, kommune) bygger på arbeidsgiverregistre og gjelder fjerde kvartal. Nivåene er derfor ikke helt like.
- Kategoriene i fordelingsgrafene overlapper. Noen uføretrygdede arbeider deltid og telles både som uføre og sysselsatt; AAP-mottakere kan ha tilknytning til arbeidslivet. «Dobbelttelling»-tallet viser hvor mye summen havner over 100 %.
- «Resten» er en residual — folketall minus de målte kategoriene — og dekker blant annet studenter, pensjonister 67–74 år, hjemmeværende og andre utenfor arbeidsstyrken. Det er ikke en egen målt gruppe.
- Næringstall og sektortall gjelder arbeidssted; andel i jobb per kommune og trygdetall gjelder bosted. Mange pendler over kommunegrensen.
- Dagpenger mangler som eget lag (NAV-data, krever separat henteløype).